30. september 2008

33!

I dag vart eg 33 år! Eg konstaterer at eg stadig blir yngre. Eg har nemleg ein tiårskalender som eg skriv tre linjer i kvar dag, noko eg har eg gjort sidan 1999 (2008 er altså det tiande året eg gjer dette.) 30. september 1999 fylte eg 24 år, og då oppheldt eg meg i Santo Domingo, Den Dominikanske Republikk. Denne dagen skreiv eg i tiårskalenderen min:

24 år. I Den Dom. Rep. Feira hos Lorenzo med rundstk, pannekaker og vin ... Kjenner meg gamal.

2001 er ikkje noko å referera om, men i 2002 fylte eg 27 år, og då skreiv eg m.a: No kjenner eg meg verkeleg GAMAL!

Men sidan den gongen har det berre gått oppover, eg uttrykkjer stadig større glede ved å ha bursdag for kvart år som går. Og bursdagsfeiringane blir liksom barnslegare og barnslegare, tykkjer eg (men eg likar det). Det er til og med beibiar med på feiringane. Eg fattar ikkje korleis eg kunne kjenna meg GAMAL som 24-åring! Eg tykkjer jo ikkje at 24-åringane i dag er så gamle, akkurat. Men samstundes kjenner eg meg ikkje gamal som 33-åring. Konklusjonen må vera at eg VAR eldre, og at eg stadig blir yngre. Hurra!
Her har eg pynta meg til dameselskapet i kveld. Klesstilen avlører jo at eg nærmar meg 50, men eg ser no elles ganske ungdommeleg ut, vil eg påstå.

27. september 2008

Ny kleskolleksjon




Dette er babyklede ein ikkje finn på så mange plassar ... På nettstaden Dialektskjurta.no kan nemleg alle laga eigne og heilt unike slagord på kleda sine. Eg frydar meg!

23. september 2008

Tid for tullull

Det er haust og tid for ull, noko som mellom anna førte til at eg i dag forvilla meg inn på eit prøverom på H&M. Der hang det noko som såg ut som ei god og varm ulljakke, med eit ikkje så aller verst snitt:

Eg gjorde det som eg alltid gjer før eg vurderer eit klesplagg som aktuelt for prøving/kjøping, nemleg las på varedeklarasjonen. Då fekk eg hakeslepp:

Dei er no i det minste ærlege. 100 % syntestisk! Juhu! Men kven vil ha det??? Det kunne like gjerne stått:

100 % plast, som er omgjort til tøyliknande fibrar for å få deg til å tru at du kjøper noko du kan ta på deg. Ja, plastikken liknar mest mogleg på ull for å lura deg til å tru at du kjøper eit varmt og godt plagg, som varer sesong etter sesong, som aldri blir nuppete, som aldri får håret ditt til å stå rett til vêrs pga at det er så syntetisk, som du aldri blir klam, våt eller kald i. Sidan det er så billeg å gjera om desse plastfibrane til noko som liknar på eit tøystoff, kan vi setja ned prisen radikalt, og du får difor jakken for usle 298 kr! Det er jo praktisk, sidan dette plagget kjem til å gå ut av fasong etter to gongar i bruk, sømmane og trådane kjem til å gå opp, fibrane kjem til å gjera håret ditt irriterande syntestisk, og du difor kjem til å trenga ein ny tullulljakke etter kort tid, og kjem til å gå tilbake til H&M for å finna ein liknande jakke. Pga at prisen er såpass låg og snittet er såpass kult, går du rett i fella igjen, og kjøper tullull på nytt.

Forholdet mitt til H&M og dei andre billegkjedene sine ull-liknande klede er OVER! No skal eg gå heilt over til å kjøpa all ull frå Icebreaker - merinoull som kjem frå glade sauer på New Zealand, og ikkje minst frå norske Nøstebarn, som sel ubehandla, sympatisk, snill og god ull. Eg tek veldig gjerne i mot tips til andre plassar der dei sel ekte ull!

13. september 2008

Ved Skøyenåsen t-banestasjon


Denne var fin! Dei har ikkje bokstaven Ø, men sel i alle fall fantastisk gode oliven. Furukt-utvalet er heller ikkje så verst.

7. september 2008

Elvis var i Drammen!

Og eg var der! Eg har aldri før vore på ein konsert i Noreg der artisten ynskjer velkomen til alle nordmennene i salen. Hehehe. Bleikandlet var nok i mindretal, ja.

Juan Luis Guerra er Latin-Amerika sitt svar på Elvis, berre at Guerra lever, då. Han set ord på ting som folk (særleg latin-amerikanarar, naturleg nok) kjenner seg att i. Han lagar musikk som folk elskar å dansa til (dette er ikkje musikk ein berre høyrer på, ein MÅ dansa). Han har selt over 14 millionar plater, og har donert store delar av inntektene sine til folk som ikkje har det så bra. Han er ein grepa kar, rett og slett.

Guerra er frå Den Dominikanske Republikk, der eg oppheldt meg i tre månader i 1999, så det var det fyrste møtet mitt med musikken hans. Og sidan har eg vore hekta. Det er umogleg å sitja stille når han spelar, det er umogleg å ikkje smila. Og med 18 menn/kvinnfolk med seg på scena i Drammen, og med 90 % latin-amerikanarar i salen seier det seg sjølv at det var vilt.

I songen nedanfor syng han om eit velkjent emne: om det å koma seg vekk frå fattigdom og vanskar på Den Dominikanske Republikk. (Visa = visum, ja ...)



Visa para un sueño
Eran las cinco 'e la mañana
un seminarista, un obrero
con mil papeles de solvencia
que no les dan pa' ser sinceros

Eran las siete 'e la mañana
y uno por uno al matadero
pues cada cual tiene su precio
buscando visa para un sueño

El sol quemandoles la entraña, ¡uf!
un formulario de consuelo
con una foto dos por cuatro
que se derrite en el silencio

Eran las nueve 'e la mañana
Santo Domingo, ocho de Enero
con la paciencia que se acaba
pues ya no hay visa para un sueño

¡Oh! oh...

Buscando visa para un sueño
buscando visa para un sueño

Buscando visa de cemento y cal
y en el asfalto quién me va a encontrar

Buscando visa para un sueño (¡oh!)
buscando visa para un sueño

Buscando visa, la razón de ser
buscando visa para no volver

Buscando visa para un sueño (¡oh!)
buscando visa para un sueño

Buscando visa, la necesidad
buscando visa, qué rabia me da
buscando visa, golpe de poder
buscando visa, qué mas puedo hacer

Buscando visa, para naufragar
buscando visa, carne de la mar
buscando visa, la razón de ser
buscando visa, para no volver