Etter at vi fekk baby i hus, er dette noko vi har brukt dagleg:
Nemleg ullpledd! Det kvite pleddet blei strikka av ei venninne, og det er strikka i babyull, trur eg. Dette pleddet brukar vi ofte å leggja på madrassen i senga til poden, og så ligg han oppå. Det gråblåe pleddet har svigerinna mi hekla, og det er eit veldig varmt, men samtidig luftig pledd. Det brukar han som dyne i senga, og det held seg fint på plass fordi det er såpass tungt. Han har aldri brukt vanleg dyne. Det lyseblå pleddet er strikka av søskenbarnet mitt, i mønsteret med det talande namnet
sjøsprøyt, og det brukar vi i vogna no når ullposen har blitt lagt vekk, saman med det lysegrøne pleddet (som er strikka av
far i huset).
Vel, slik blir pledda brukte no for tida, men dei har hatt ulike bruksområde opp gjennom. Dei har blitt brukte vekselsvis inne og ute, i senga, i bilen, som ekstra polstring i vogna på kalde vinterdagar, som sitjeunderlag, som leike (kvar er mamma? titt-tei! ...), som varmekjelde for meg på kalde trilleturar .... Bruksområda er uendelege! Så ullpledd er rett og slett blitt ein suksess, og det beste av alt: Dei blir aldri for små, slik som klede blir. Desse kjem vi til å bruka lenge. Likevel drøymer eg om å strikka eller hekla endå eit pledd, og til det har eg ein vag idé om å bruka restegarn. Tida vil visa!
