For eitt år sidan var eg her, langt inne i Femundsmarka med særs dårleg mobildekning. Veslingen hadde nyleg lært seg å gå, han gjekk rundt med vaklande steg, krabba og flira.
Då dei første meldingane om det forferdelege kom, var eg letta over at eg var kilometermis unna der alt skjedde. Likevel kjendest nære ut. Vesle Noreg! Eg har tenkt mykje på dei som blei råka. Og eg er mektig imponert over alle dei superfine og kloke AUFarane. Dei gir i alle fall håp for framtida.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar