... å sitja i ro og mak på Smart Club, utan å sjå på klokka, og eta gigantisk, dritgod softis med hakka nøtter både i botnen av begeret og på toppen av isen, med ganske god, stor kaffi til, medan regnet høljar med utanfor, og ingen kan finna meg eller krevja at eg skal gjera noko som helst, og medan eg planlegg å kjøpa verdas største reker inne i butikken. Og når eg ser alle dei softis-grisande og hylande ungane rundt meg, skjønar eg at det gjeld å leva i no-et og nyta det medan ein kan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar